livet i fjæra

Live i fjæra. J

Fjæra er den delen av strana som blir oversvømt ved flo og lavt bar ved fjære.et anet or for fjære er tidevanssonen.det er svert få leveomeråder som er mer skiftene og krevene med hensyn til fysiskfaktorer en fjæra. Det fines mange forskjelige ater av mos dyr

Mostyr er en kolinon danene organisme. Vert dyr er somregel mindre en 1mm.i vær koloni kan det være mange tusen invider og koloniene er derfo let synelig.mosdyrene fins ofte på tang skjel og stein.den røde krokbolen blir optil 15 cm i diameter mens den grøne er mindre og blir opp til 6-7cm lang.kråkebolene kan være lit van dem vis man ser bunen.sjømusen er 15cm lang pigene på utsiden bruker bukes som graveredskaper.og sjømusa hloler til 15-20cm nede i sanden.med ei hule i en kanal til bunens overflate vegene er insat med slim som komer fra pigene. Pynte krabe er 8cm lang har et skal som smanler framover på skale har den noe stive krume hår som den fanger tang med på dene måten kamuflerer karaben seg med den same vegetansjonen som fines i omeråde hensikten med kamuflasjen er at den skal lige sjult for å kune angripe byte dyr. Fjærrur blir opp til 2cm lang.ruren omgir seg med kalk plater vor noen fungere som lok. Dese er luket nårm man ser ruren i fjæra over van.ruren liger i huse med hodet festet til under lager. Og bruker bein som er besat av brøster og vifter for å filtrere ut plangton i vane.tanglus lever got i fjæra de kan fines ofte under steiner så vis du  ær i fjæra en gang og vil fine tang lus så se under steiner der finer du drøsevis.kokoskrabe er det størstelande levende dyr.det lever på øyer i di indiske øyene.den har fåt navne sit fordi det kan spise kokos nøter.sjøstjærne kan være lit vanskelig å fine i fjæra det er fordi di som oftes siter på steiner som er under van. Men vis man går på en bryge så vil man så vli man som oftes få øye på dem vis man ser grunen.fjæremarken finer man som oftes15-16cm under sanden i fjæra og man må bruke en spade for å fine dem.fjeremarken lever av organiskmatriale som fines i sanden for å få takk i dete spiser de mengder sand er dag. Det organiske matriale blir fordøyd mens sanen komer ut med avføring og blir ligenede i små høger i fjæra.småsilen blir opp til 20cm lang den fines på gunt van om someren og kan grave seg ned i sanden ved lav van du kan også fine den i jen i sana eler i tange.når sjøen feler.mange blekspruter har et redusert kalkskjelet som er over vokst av dyres bløte deler skalene flyter.posthormark lever ini et kalk rør som bykes opp mes de enda er larver de filtrer mat av sjøen av fang armer den ene av fang armene er formet som et lok som brukes til å loke røre ved bhov bosthormarken bruker røre til å lege egg i og tar vare på eggene til de klekes.sandreke er gråbrun og mer flat rykt på overflata sand reka lever på san bun de tåler også brak van.